American Journeys - Travel descriptions from USA and Canada: USA 1998

2 weeks. Flying to Boston. Driving west through Albany, Buffalo, Cleveland. South to Dayton, Ohio. Northwest to Chicago and Milwaukee. Spending several days visiting friends from Kalmbach Publishing and every hobby shop in town.
Back to Chicago, east to Ft. Wayne, Indiana and Pittsburgh, Pennsylvania. A short trek down to Cumberland, Maryland before we went north through Altoona and up to Scranton. Continuing east to New Jersey and after visiting Tony Koester and his Allegheny Midland, we continued on the north side of NYC into Connecticut and back to Boston.

Fredag 25. september startet vi (Philip & Morten) fra Trondheim i strålende solskinn. Vi ble møtt av regnvær i Oslo mens vi ventet på deltakerne fra Østlandet (Jan & Stener). Vi var alle klare for en 16 dagers guttetur til USA.

Med KLM dro vi til Amsterdam før ferden over dammen startet. Der var det en grundig sikkerhetssjekk med "personlig intervju" av alle som skulle ombord.
Etter en langtekkelig flytur med et velbrukt fly fra NorthWest landet vi på Logan Airport i Boston. Første punkt på programmet var å hente bilen og vi kom oss derfor raskt ombord i en av AVIS sine små busser som tok oss ut til deres base. Her fikk vi tildelt en Dodge Caravan.
Etter at vi hadde fått på plass koffertene satte vi kursen til Danvers som ligger like nord for Boston. Her hadde vi reservert den første natta, noe som kan være lurt så man slipper å lete etter et sted å sove etter en slitsom reise. I tillegg har man jo en adresse å gi til imigrasjons-myndighetene som er veldig nysgjerrige på hvor man skal bo...
Resten av kvelden gikk med til en del nødvendige innkjøp (drikke... og en isoporkasse med is slik at man alltid har kald.. eh, drikke) og en kylling eller tre hos Kentucky Fried Chicken. Vi fant også en Great Train Store i nærmeste "mall" før vi tok en tidlig kveld.

Lørdag morgen var alle (?) oppe klokka 06:00 og etter en bedre frokost var vi klare til turens første høydepunkt; nemlig et besøk hos George Sellios og hans fantastiske Franklin & South Manchester. Stener hadde på forhånd kontaktet ham og funnet ut at han kun hadde åpent noen timer på lørdag formiddag og det var visstnok ikke aktuelt med noen spesialåpning selv for langveisfarende gjester.
Vi ble gående rundt i lokalet en times tid med store øyne og skummende munnviker.
Anlegget eller skal vi kanskje si byen er bare helt utrolig detaljert. George er ikke spesielt interessert i tog og det var derfor bare et lite godstog som gikk rundt og rundt på en ganske lang dobbeltsporet strekning. Det er husbygging og detaljering som har gjort ham kjent i MJ-miljøet og her kan man gå i timesvis og oppdage stadig nye detaljer. Dette MÅ oppleves.
Etterpå var vi så overveldet av inntrykk at vi satte kursen ut mot kysten for å trekke inn litt frisk sjøluft. Det var ingen av gutta som badet, men Jan prøvde seg som badevakt. Vi hadde sånn halvveis en avtale med Northshore Model Railroad Club, men da vi dukket opp utenfor klubblokalet var det ingen hjemme. Så vi satte derfor kursen mot vest, men nå var det på tide med en ordentlig mj-sjappe og til Steners store glede var den første vi fant kun for N-skala!
Etter noen timers biltur passerte vi grensa til New York og det varte ikke lenge før vi var innlosjert på kveldens motel i Albany. Vi foretok alltid bestillinger til neste dag før vi forlot det forrige motellet slik at vi slapp å kaste bort tid på å lete og vi kunne ta det med ro utover ettermiddagen uten å bekymre oss for hvor vi skulle sove. Vi har etter hvert fått sansen for Motel 6 kjeden pga dette er den billigste av de store landsdekkende kjedene med en normal standard.
Kvelden ble nok en gang avsluttet med et besøk på en mall og enda en Great Train Store. Der fant vi forresten en "flyer" for et Trainshow i nærheten.

Søndag morgen dro vi rett av gårde til Conrails største yard på østkysten – Selkirk. Vi stoppet ved en veibru i den ene enden av yarden og ut av tåka kom det stadig flere lokomotiver som drev med skifting. Vi filmet en stund før vi kjørte videre til neste bru som gikk tvers over hele yarden like ved lokstallområdet dvs det var ingen stall, men bare masse blå lokomotiver som gikk på tomgang mens de ventet på neste oppdrag eller en dråpe diesel og et påfyll med sand. Det var som en vakker symfoni i våre ører og ble flittig dokumentert på video.
Fra Selkirk som ligger sør for Albany kjørte vi over til nordsiden for å se på det tidligere nevnte Trainshow vi hadde sett reklame for. Det minnet veldig om våre hjemlige messer med veldig mange forhandlere og svært få anlegg. Vi fant noen godbiter før vi var klare for den lange etappen mot Buffalo.
Underveis stoppet vi i den lille byen Lyons og ventet langs Conrails hovedlinje i en times tid uten at noe skjedde. Men vi hadde ikke før pakket sammen utstyret så passerte et østgående Amtrak i stor hastighet. Et par guttunger som holdt til i nærheten lurte forresten på hva vi drev med – "Are you chasing hurricanes?" var spørsmålet vi fikk...
En sen ankomst i Buffalo gjorde at det ikke ble tid til noe shopping før vi tok kvelden etter en matbit på Pizza Hut.

Mandag hadde vi en avsporing til Niagara Falls for å se på litt vann før vi fortsatte kursen vestover mot Cleveland. Vi fikk filmet noen tog fra Buffalo & Pittsburgh som drev med skifting like sør for Buffalo. Da jeg sto oppe på brua over yarden var det en bilist som stoppet og spurte om jeg filmet ørn??? "No, just trains". Han virket noe forundret og satte seg i bilen og forsvant...
Da vi kom til Erie i Pennsylvania hadde vi tenkt å filme noe som etter hvert er i ferd med å forsvinne fra det amerikanske jernbanenettet – nemlig spor som ligger midt i gata. I Erie går Norfolk Southerns hovedlinje rett gjennom et boligstrøk. Vi parkerte og rigget opp utstyret men det varte og rakk uten at noe skjedde. Et par politifolk til fots (???) kom forbi og lurte på hva vi ventet på. "Trains". "Oh, they go by all the time". Dette svaret ble etter hvert en klassiker på turen! Vi avsluttet oppholdet i Erie med vår egen "cabride" langs sporet med bilen.
Vi ankom Cleveland sent og det var bare å spise før vi sovnet etter en lang dag.

Tirsdag dro vi til Berea interlocking utenfor Cleveland. Her møtes 4 Conraillinjer og trafikken er ganske stor. Vi spanderte en times tid og fikk med oss flere doublestackere og et Amtrak.
Ferden gikk videre sørvestover i Ohio mot Dayton som var målet for kvelden. Vi stoppet underveis i Crestline (kryss mellom flere Conraillinjer) og Marion (kryss mellom dobbeltsporene til Conrail, CSX og NS). Marion er en veldig bra plass med stor trafikk, ca 50-60 tog i døgnet. Det finnes et lite jernbanemuseum og en restaurant like i nærheten.
Etter innsjekk på motellet var vi klare for dagens absolutte høydepunkt – et besøk hos Allen McClelland og hans meget berømte Virginian & Ohio (se MR januar 98). Allen tok imot oss med barnebarnet på armen og fulgte oss ned i kjelleren. Anlegget er omtalt i utallige magasiner men å få oppleve det i virkeligheten er stort. Han har holdt på med dette i mange år, men han har nettopp bygget på huset og kjelleren slik at han kunne utvide anlegget. Drøye to timer gikk svært fort og vi var fulle av inntrykk da vi satte kursen tilbake til motellet.

Onsdag var det Jan sin tur til å få besøke sin spesialbutikk – Watts som ligger utenfor Indianapolis. En meget snedig butikk som egentlig er et gartneri som også selger julepynt! Get it? De har vel det meste av det som finnes av litt større skala og det var ingen vanlig Rema-pose Jan kom ut av butikken med nei...
Vi fortsatte gjennom Indiana og inn i Illinois før det var på tide med litt trainwatching igjen. Blue Island ligger sørvest for sentrum av Chicago og er en plass hvor flere av selskapene krysser. Vi la merke til noen svært mørke skyer på horisonten, men lot oss ikke skremme. Tre minutter etter at Jan og jeg forlot bilen høljet det ned og vi måtte "reddes" med bilen. Resten av oppholdet foregikk inne i bilen mens tog fra CP-rail og Iowa Interstate passerte. Vi rakk å få med oss en butikk i Chicago-området før vi var framme i Milwaukee utpå kvelden.

Torsdag morgen var stemningen til å ta og føle på siden vi snart skulle få møte "våre helter" hos Kalmbach. Vi dro av gårde og med god hjelp fra den lokalkjente (?) Stener fant vi fram til deres flotte lokaler i Waukesha. Vi ble møtt av Dick Christianson som ga oss en fin omvisning slik at vi fikk hilse på "alle sammen". Til slutt havnet vi i det aller helligste, nemlig "klubb-anlegget" som de ansatte bygger. Av forskjellige grunner er ikke aktiviteten bestandig like høy, men anlegget er kjøreklart og vi fikk selvsagt prøvekjøre noen tog!
Dick tok oss med til en restaurant som ligger ved siden av CP Rail (ex Soo, ex Milwaukee Road), men det var ingen aktivitet mens vi satt der. Deretter var det en runde rundt til så å si samtlige mj-butikker i Milwaukee med Walthers som høydepunktet.

Fredag var vi ute ved Duplainville hvor Wisconsin Central krysser CP Rail. Etter en stund fikk vi med oss et vestgående CP Rail tog. Deretter tilbake til Kalmbach hvor vi først tok 3 hobbybutikker vi ikke rakk dagen før. Så var det klart for en meget eksklusiv "hjemme hos" runde til MR-redaktør Andy Sperandeo og hans Santa Fe modell av Cajon Pass i H0-skala. Anlegget var bare så vidt påbegynt, men han demonstrerte litt kjøring på Summit med et messinglok med lyd. Han bruker forresten System One digitalstyring
Nestemann på lista var Jim Hediger og hans Ohio Southern som er et dobbeldekker anlegg. Dette har alltid vært en av mine favoritter og det var meget interessant å se dette i virkeligheten.
Vi var deretter en snartur hjemme hos "verten" og så på hans "toy train layout". Dick var tidligere redaktør for Classic Toy Trains og han begynte derfor å bygge på et Lionel anlegg. Mye metall og effekter men faktisk ganske underholdende, i hvert fall en stund!
Hjemme hos Bob Hayden fikk vi se hans mye omtalte Dead River & Carrabasset i H0n2½ (se MR september 98). Et bilde som ikke kom med i den reportasjen var et bilde av lokstallen med Thomas i en av stallene...
Kvelden ble avsluttet hos Sebastian Coleman som bygger Rio Grande Southern i O-skala. Dette anlegget er under bygging, men det ser meget bra ut så langt.

Lørdag morgen regner det ganske kraftig idet vi setter kursen sørover mot Chicago igjen. Vi stoppet langs Burlington Northern Santa Fe’s triple-track på et sted som het Hinsdale som ligger ute i forstedene. Her er det stor trafikk og vi fikk raskt valuta for pengene med både godstog, lokaltog og Amtrak. Det dårlige været gjorde at vi ikke gjorde noe mer trainwatching denne dagen. Vi kjørte strake veien til Ft. Wayne og tok inn på nok et Motel 6.

Søndag morgen fortsatte vi inn i Ohio med første stopp Fostoria. Dette er et kryss mellom to CSX linjer og en NS linje. Alle med dobbeltspor og stor trafikk. Dette var absolutt den beste plassen vi var på med hensyn til trafikkmengde, men landskapet er jo ikke noe spesielt å skryte av da. Vi filmet en god del tog før vi forsatte østover mot Greenwhich som er et kryss mellom CSX og Conrail. Her spiste vi lunsj, en "sub" fra Subway, mens vi fikk med oss noen få tog. Målet for kvelden var Pittsburgh og dit nådde vi utpå kveldinga.

Mandag morgen brukte vi til å titte på Conway yard og området langs Ohio river hvor bla CSX går på en stor bru. Dagens høydepunkt var Sand Patch som ligger på grensa mot Maryland. Vi ventet lenge uten å finne noen tog, men da vi sto oppe på "summit" ble det etter hvert folksomt og det dukket opp et tog i hver retning. Vi hadde bestemt oss for å være litt eksklusive denne kvelden og ta inn på Holiday Inn i Cumberland, Maryland. Årsaken var at dette selvfølgelig ligger langs linja. Vi ba om rom mot stasjonen og betjeningen mente at rommene mot gata var bedre, men vi fikk det som vi ville. Den natta ble de ikke så mye søvn...

Tirsdag kjørte vi tilbake nordover inn i Pennsylvania og mot Altoona.
Etter innlosjering dro vi først til Railroaders Memorial Museum som nettopp har åpnet sitt "nye" museumsbygg. Flotte utstillinger innendørs og en del rullende materiell utendørs. Museet ligger på det som en gang var Pennsylvania RR’s største verksted – Juanita Shops. Conrail bruker fremdeles deler av området, men mesteparten er nedlagt. Museet var for en stor del viet nettopp denne aktiviteten og dens historiske betydning for Altoona og staten Pennsylvania.
Men vi måtte videre og ferden gikk selvsagt til the Horsehoe Curve National Historic Landmark. Jeg var her i 1989 og den gangen var det bare en enkel souvenirsjappe der. Men for et par år siden åpnet de et flott museum samt en liten "Fløy-bane" opp til selve kurven. Dette betyr at det nå ikke lenger er gratis å komme opp hit. Selve kurven er vel ikke verdens beste fotosted fordi det er altfor mye vegetasjon, men den har unektelig sin sjarm og trafikken er til tider svært stor. Vi fant flere andre steder i nærheten som vel er mer spennende, men været var blitt temmelig surt og vi ga oss derfor tidlig. På kvelden besøkte vi en av byens mj-sjapper hvor vi fikk tips om et bedre sted like i nærheten.

Onsdag morgen dro vi derfor dit og fikk med oss noen tog før vi satte kursen mot dagens mål – Scranton. Vi hadde vår andre utskeielse med nok en overnatting på Holiday Inn, men med en kupong fra et hefte man finner på "rest areas" langs veien ble det overkommelig. Vi fikk da også gjort unna det obligatoriske badet der. Fikk med oss en dårlig mj-sjappe samt besøkt Steamtown Mall før kvelden kom.

Torsdag dro vi rett ned til Steamtown mens det høljeregnet. Dette er det nasjonale damplokmuseet i USA og befinner seg på lista til nasjonalparkene. De ansatte er derfor Park Rangers med dertil bekledning. En del fint å se men vel ikke så bra som andre museer.
Deretter dro vi rett øst til New Jersey mens det regnet hele veien. Ikke spesielt inspirerende til train-watching! Vi fikk med oss 3 mj-sjapper etter litt leting i området og mye trafikk.

Fredag var det bokstavelig talt klart for "den største opplevelsen", nemlig Northlandz. Jeg hadde sett videoen derfra og visste vel hva jeg gikk til, men det hele er ufattelig stort og i følge en bekjent i New Jersey skal de nå bygge et like stort anlegg i tillegg med dobbelt så høye fjell (60 fot). Turen rundt anlegget er ca 1600 m og vi ruslet rundt i en times tid. Resten av dagen brukte vi til shopping og svært lite annet.

Lørdag var det klart for det som jeg hadde gledet meg mest til på hele turen. Vi skulle nemlig besøke Tony Koester og hans Allegeny Midland. Han bor i det nordvestre New Jersey ganske langt fra allfarvei, men vi fant da fram. "Just go in through the garage", fortalte han meg på telefonen. Fra garasjen kom vi rett inn i "crew loungen" som han nettopp har bygget om med en ny del av anlegget. Han pratet som en foss hele tiden om operation og anleggsbygging og to timer gikk svært fort. Vi fikk selvsagt prøvekjøre her også og Philip hadde det bredeste gliset på turen når han kjørte et av Tony’s damplok med lydgenerator.
Deretter ble det tid til et besøk på et par mj-sjapper til før vi krysset Hudson River på vei mot Boston. Siste overnatting ble i Hartford, CT.

Søndagen er det ikke mye å fortelle om annet en at vi lette forgjeves etter en mj-sjappe som hadde åpent på søndag men som da vi ankom hadde tatt seg høstferie akkurat den helga...
Flyturen hjem ble forsinket hele veien og bedre ble det ikke da vi ankom Gardermoen. Bagasjen fikk vi hjemkjørt dagen etter!
Alt i alt ble dette en flott tur som jeg hadde stor glede av. Det dårlige været den siste uka la en liten demper på utendørs-aktivitene, men vi fikk sett mange flotte, og noen av USA’s mest berømte anlegg. De fleste av "mj-kjendisene" er tydeligvis vant til å ta imot besøkende og det er ikke noe problem å få komme på besøk dersom man avtaler på forhånd.

Copyright © MidnightWonder Productions 2009 - Designed by Morten Waeraas

Please note that no part of this website may be copied
or re-used without written permission from MidnightWonder.
Graphics, photographs and other material, may not be copied, distributed, sold or used without permission!
All photographs are the copyrighted property of the original photographer.
Thank you!